Lyden av en klappende hånd.
Posted on May 7th, 2013

Mahinda Weerasinghe

Erik Solheim’s «Politikk er å Ville» ble publisert 5 Mars 2013, manglet mye fakta og substans og var ganske mangelfullt for min smak. Hvis det var noe mann kunne få fra det var det datoene på forskjellige historiske hendelser. Spørsmålet om hvordan og hvorfor fredsprosessen gikk gærent forblir uklart. Det er hvis en ser bort fra Solheim sine uformelle anklager av Thorbjørn Jagland som er for det meste ubekreftet sladder.

 

MWRajiv
Rajiv Gandhi

MWEricSolErik Solheim

Jagland var ikke hvem som helst. Han var statsminister (1992- 2002) utenriksminister (2005- 2009), og Stortingspresident (2005-2009). Nå er han general sekretær I Europarådet (siden 2009). Han er også formann i nobelkomiteen (siden 2009).

Til de som ikke vet om det store skjulte spillet, å fremme sånne anklagelser kan virke ondartet og misunnelighetsbasert.

Viktige spørsmål er oversett med vilje som for eksempel: hvor mange milliarder NOK var sløset bort for den store «freds» initiativ. Kort sagt er boka akkurat som hans freds initiativer – manglende I innsyn, troverdighet og ansvar. Rart at akkurat de tingene han og hans bok mangler er det han og hans sjef Bondevik krever fra den Srilankiske regjeringen.

Solheim skriver at han «har vært på Sri Lanka for å skrive en bok om Norsk politikk» og er tilfeldigvis sammen med hans «gode venn og tidligere venstre partileder Arne Fjotoft». Arne, også kjent som ‘Jaffna Kongen’, har lagt fundamentet for å introdusere Terrorist Tigrer til Norske politikere av alle slag samtidig som Srilankere lå i en dyp søvn.

Han åpner med Sri Lanka som tema på denne måten: “ 17 mai 2009 (den Norske Nasjonal dagen) Oslo var dekket med gloriøs solskinn. Barnetog gikk mot slottet. Jeg smilte og vinket til min sønn Aiden…men den ekle følelsen jeg hadde i magen sto i sterk kontrast til jubelen der jeg befant meg.

Krigen i Sri Lanka var ved sin siste brutale fasen. Titusener av folk har vært drept i uken før i et blodbad og media var i det minste bekymret med dramaet som utviklet seg”.

Den Sri Lankiske regjeringen hadde restriksjoner på media dekning I dette området, og tigerne hadde aldri vært bekymret for media dekning. Krigen skjedde i skjul, og nå var det i sluttfasen der Tamil tigrenes dager vendte mot slutten. Regjeringsstyrkene var ved å gjøre omfattende angrep uten noen intensjoner å etterlate overlevende.»

Til slut kom de fryktelige (gode) nyheter 19 Mai 2009; att hans helt ‘Rajiv Gandhis morder’; Pabhakaran var tatt!

Fredsprosessen I Sri Lanka

Jeg mistenker at Solheims største frykt var at hvis Pabhakaran var fanget av Sri Lankiske styrker ville han innrømt hvordan terrorismen hadde vært finansiert av Norge?

SÃ¥ hvis jeg var deg ville ikke sove i ro helt enda Solheim!

MWthob
Thorbjørn Jagland

Solheim skriver at ‘titusener var drept I uken før blodbadet’ men hvor er beviset på dette? Det er klart at Nazi-tyskland gasset millioner av jøder under den andre verdenskrig, men det vanskeligste var å fjerne alt beviset. Og Nuremburg domstolen gjorde alt beviset tydelig. En slik bevis-fjerning ville ha trengt flere bataljoner for å gjennomføre.

Under Jaglands undertittel «Jaglands destruktiv Ego», Solheim påstår at ‘fredsprosessen I Sri Lanka var ordentlig startet kun netter Jagland og andre fra arbeiderpartiet forlot regjeringen etter valget I 2001’.

«Enda en forutsetning for fredsprosessen i 2001, paradoksalt nok, var regjeringsskiftet i Norge. Vollebæk startet fredsprosessen i 2000, Thorbjørn Jagland fikk den til å bryte ned i 2001, men etter valgene i høsten 2001 var det Jan Pettersen som tok det opp igjen.»

Snodig nok, nevner han ikke Bondevik selv om han var statsministeren, sentrale planleggeren og initiativtakeren for hele greia!

Solheim forakter Thorbjørn Jagland «fordi han hadde en farlig tro på at en person uten kunnskap kunne innta et område og gjøre et forskjell».

Selvsagt: “han reiste til Sri Lanka som utenriksminister og var der I 13 timer I juni 2001. Det var den eneste gang han var der, før eller siden. Jagland hadde ingen betraktelig kunnskap om Sri Lanka og fredsprosessen men trodde att han mestret alle sakene betydelig”.

Solheim videre argumenterer at “Jagland sviktet hans egne (Norske), som skapte mer bry i fredsprosessen. Grunnen var at Jagland gjorde en avtale med den Srilankiske regjering uten å involvere Tamil tigrene.”

En er nødt til å stille spørsmålet om ‘hvilken stor kunnskap Solheim hadde utenom hva de Tamil katolikkene og Arne hadde informert han om.’ Jagland bæret ikke på noe hemmelig som Bondevik og hans soldater Solheim og Wesborge gjorde. Jagland var ikke på noe korstog, han var enkelt ute etter å gjøre det som var godkjent av verdiene i arbeiderpartiet som ga like muligheter for alle. Utenom det var han ikke gjort oppmerksom på den katolske Eelam som den ultimate målet. Selvsagt kan man ikke beskylde mannen for noe han ikke vet.

Spørsmålet er da; hva var det Jagland og Nordmenn I sin helhet uoppmerksom på?

For å få en tit på en av verdens mest utarbeidet komplott i det siste århundre må en se nøye på rapporten som man finner link til nedenfor, utgitt av WAPS. I den forstand er det at en god indikasjon av hva Solheims bok ikke sier, og det rettferdiggjør bokens uklare påstander; men fremfor alt hvorfor Jagland er beskyldt for å ha tapt freden.

http://www.lankaweb.com/news/items/2012/02/05/pawns-of-peace-evaluation-and-lessons-unlearnt/

‘PAWNS OF PEACE-EVALuering’ og, og ulært lekse!

 

Februar 5, 2012

Den historiske ankomsten av Helgesen til Colombo (spesielt med hensyn til tidspunktet da han kom 24.1.1999) var uklanderlig på flere måter. Tamilenes propaganda stormangrep hadde fått hele Norges sympati ved 90-tallet. Hukkomelsen av mordet på den indiske statsminister Rajiv Gandhi av LTTE terrorister var begynt å minke internasjonalt og i India.

Chandrika Bandaranaike Kumaratunga var da president I Sri Lanka. Hun var fullstendig råtten. Omringet av ‘yes men’ som var like dumme som henne! Hennes regjering var infiltrert av LTTE tilhengere.

Samtidig var tidligere våpenhandleren i Jaffna, Jon Westborg, den norske ambassadøren i Colombo.

http://www.asiantribune.com/oldsite/show_news.

Interessant nok finner vi tidenes største quisling, Ranil Wickremasinghe, har tatt midtpunktet i Sri Lanka, som gjenvalgt statsminister.

Catholic action kontrollerte engelske nyheter I Sri Lanka samarbeidet med UD og hindret at fakta fant fram til Lankiske ører. De innrømmet aldri at det hadde vært et fullstendig propaganda krig mot Sri Lankere av Norge. Kumar Rupasinghe bør stå som vitne til dette siden han var en av tidenes største propagandister.

PÃ¥ den andre siden tror Sri Lankere at hele den norske nasjonen var ansvarlig for terror problemet i landet. Dette stemmer ikke.

De som var ansvarlig gjorde ikke noe åpenlyst. De hadde som mål å vise verden at den norske nasjonen klarte å handle som en monolittisk helhet vis-a-vis Jaffna Tamiler. Det er klart at det fremsto som noe det ikke var, som om det ikke var kun noen få som kontrollerte situasjonen men heller hele Norge som var helt enig i handlingene.

Faktum er at de som hadde fant på plotten kunne man telle på et hånd. Her mener jeg spesifikt Kjell Magne Bondevik, Erik Solheim, Jon Westborg og ikke minst Arne Fjotoft.

Kjell Magne Bondevik

Kjell Magne Bondevik binder hele greia sammen. Han fostret mulighetene, ga retning finansiering og talerstol til de andre involverte. Nå har han søkt ly og later som han aldri hadde noe med det å gjøre.

Erik Solheim

Erik var begeistret for den massemord helten som han tilba. Først sa han at han var Kristen, men så mistet han troen før han da fant den igjen.

Kan vi finne noen som helst kvalifikasjoner som gir Erik kunnskapen som trengs til å fullføre en slik jobb som han hadde? Uten hans Jaffna katolske rådgivere, ville han være en død politiker, som han nå har blitt!

 

Jon Westborg

Han var tidligere ambassadør til Sri Lanka (1996-2003) i syv år, også ambassadør til India (2003-2007) i fire år.

Avlytting: Norske ambassadør Jon Westborg og Pulidevan fra LTTE. I denne avlyttingen gir ambassadøren informasjon om kommunikasjonsutstyr og sier at Norge vil betale for de ekstra kostnadene. Dette avdekker en dialog mellom Westborg og Pulidevan om kommunikasjonsutstyr som har vært «behandlet, forklart og ordnet med Bradman Weerakoon».

Seks tonn med utstyr var levert til LTTE i 2002 med bla V-Sat utstyr for satellitt kommunikasjon. Westborg ber Pulidevan sende faks direkte til hans residens på Gregory’s Road og ikke til ambassaden.

Vi vet at Bondevik var en som manglet verdier, at han var naive, så hvordan skal vi da forstå Jon Westborg i sammenlikning?

Men uten Bondevik ville han fortsatt skaffet våpen til terroristene, her tykner plottene.

 

Westborg er nokså uvanlig I den Norske Utenriksdepartementet. Bondevik hadde bruk for han som et bindeledd mellom han og Prabhakaran. Dette gjorde den ukvalifiserte Westborg til den Norske ambassadør i Colombo.

Arne Fjotoft

Denne mannen er verre en alle de andre.

Vi må gå ut ifra at når han kom til Sri Lanka i 1967 var hans puritansk holdning dominerende. Her finner vi likhetstrekk med Bondevik som innebar en utdeling av «gode verdier og moraler» til hedensk Sri Lanka.

Følgende tilfeller kan bli sett på som faktum:

* Kjell Magne Bondevik, Jon Westborg, Erik Solheim og Arne Fjotoft var venner i krig, kjente hverandre godt, passet på hverandre og til og med kristne.

* De var i samarbeid med katolske Tamiler og hadde målet om å ødelegge den singalesiske, buddhistiske nasjonen.

Jon Westborg and Arne Fjotoft kjente massemorderen Prabhakaran personlig. Og hadde stadig kontakt med han. Nå kommer den viktigste punktet som vil vise seg til å være sant. Det som er urovekkende er at ingen har sett denne forbindelsen.

Tsunamien slo Killinochi 25. desember 2004.

Hvordan kan Pabhakaran overleve I en underjordisk bunker når hele nærmiljøet ligger under vann?

Så den store spørsmålet er da om han I det hele tatt var I Mullaitheevu. Var han i det hele tatt i Sri Lanka når Tsunamien kom på 24 desember 2004?

Ifølge noen privat intelligens som jeg har, når tsunamien slo Mullaithu var Prabhakaran i Oslo og feiret jul med Westborg og andre konspiratører. I tillegg hadde avisen «the island» rapportert at en dyr kiste «for en LTTE toppleder» hadde vært smuglet inn til nordlige tiger områder i en kontainer med nødhjelp til tsunami offerer. (Denne informasjonen var det god grunn for å ha lekket.)

UD trengte tiden til å få terror sjefen hemmelig tilbake til Mullaithu ellers ville konspiratører i Norge bli avdekket. For å smugle han tilbake trengte de minst tre uker.

Da lagde de en gjennomførings plan. LTTE kjøpte en dyr kiste fra Colombo og latet som om de skulle begrave en viktig LTTE medlem. De sa aldri hvem denne personen var, og det er fortsatt hemmelig. Alle trodde det var Prabhakaran. Dette var bare et tiltak som skulle føre bort oppmerksomhet og minske sannsynligheten for etterforskning.

Hvis man da ser helheten bak det her får vi et klart bilde av plotten.

Erik Solheim, Kjell Magne Bondevik, Jon Westborg og Prabhakaran må ha blit enig rundt 2000 om å koordinere og samarbeide i sine aktiviteter for å få Eelam i Sri Lanka.

Ved 5 desember 2001 var fundamentet klargjort.

Da kom LTTE ut med at de skulle igangsette en våpenhvile den 19. desember. Ranil følget kort etter med en en-måned våpenhvile fra den 24. Da, på desember 27 ringte Ranil Kjell Magne Bondevik og ba offisielt om at Norge kunne være med på å organisere denne våpenhvilen. Slik ble det hele igangsatt.

Det var seks runder med samtaler og alle ventet positiv resultat:

1.) September 16-18, 2002 – Sattahip, Thailand

2.) Oktober 31—November 3, 2002—Rose Garden Hotel, Thailand

3.) Desember 2-5, 2002 —Oslo, Norway

4.) Januar 6-9, 2003 —Rose Garden Hotel, Thailand

5.) Februar 7-8, 2003 — Norwegian Embassy, Berlin

6.) Mars 18-21 – Hakone, Japan

I ettersyn ser vi at Prabhakaran og Bondevik har spilt et farlig spill med den Sri Lankiske regjeringen. De skulle destabilisere den Sri Lankiske staten og frustrere lokalbefolkningen for grunner som ingen kjenner til.

Onkel Tom Ranil stolte på Bondevik ved å ha gitt han stillingen som Leder i den kristne unionen. Han var også blitt tilbudt Nobels Fredsprisen så fort Eelam var i boks. Jeg tviler sterkt på om Bondevik og Prabhakaran noen gang stolte på Ranil med et reelt plan.

Å fortsette med planen, på 22, 2002, ambassadør Westborg, som fungerte som en ledd mellom Prabakharan og Ranil, signerte en avtale. Hurra for Bondevik.

Ved den tiden var Bondevik og co. I arbeid for å vaske bort LTTE sin rykte som terrorist. Dette ville da inspirere EU medlemmer til å erkjenne LTTE terrorister som en fredelig gruppe. Alt som UD gjorde da var i hensyn til et mål. Endelig var LTTEs terrorist merke blitt fjernet og LTTE får respekt. Dette ville da åpne for muligheten å søke mandat på en FN godkjent invadering av Sri Lanka, som Frankrike gjorde i Libya.

Herfra må vi gjette på en informert måte på hvordan hver del av denne figurine bidro til en vellykket Eelam operasjon.

 

 

Bondeviks hovedfunksjoner

Eksklusiv prioritet var gitt av Bondevik til å få til en avdeling på den norske ambassaden dedikert til fredsmegling. Vennen hans, Erik Solheim, var gitt stillingen som «the cheif peace facilitator». Det er klart at alle de viktige stillingene i denne nisjen var fylt av trofaste kristne venner. Ved formeringen av SLMM får da disse venner mandat til å destabilisere Øya innenfra.

Denne nisjen var en regjering inn i en regjering, inn I en regjering. Uten noe transparens eller ansvar var noen gang erklært.

Westborgs hovedfunksjoner

Hovedjobben til Westborg var å være et led til terroristen Prabhakaran. Han skulle også bruke hemmelige midler i Rupier til å bestikke strategiske hemmelige operasjoner og kjøpe strategisk plassert byråkrater. Disse pengene kan ha funnet veien til de hemmelige Eelamisten og til hemmelig Norske kontoer.

(Så fort det var bekreftet at Prabhakaran var død, satt Westborg igjen med en haug med penger. Ved å bruke de ressursene kjøpte han blant annet en stor eiendom ved Victoria Golf Club. Dette vet jeg siden jeg er medlem på denne klubben.)

Nå skulle ‘Eelam’ ha vært en ‘fait accompli’ før 2005,

Westborg, som ambassadør i Sri Lanka kunne ikke forlenge hans oppdrag der men ble flyttet til nærheten i Inda for å holde åpen lenken til Prabhakaran som han hadde.

Så finner vi ‘værgudene’ hjelper den Sri Lankiske folk, Fordi vi finner:

Mai 2003 – Landets verste flom dreper 200 og driver 4000 fra hjemmene sine.

Mars 2004 – Tamil gorilla leder Karuna splitter seg fram hoved Tamil gruppen og hjemmet seg med sine tilhengere.

Så finner LTTE sjefen ut at han må begynne på nytt, some r selvmordsbombing, attentater og krenking av den Sri Lankiske befolkningen. Og i:

Juli 2004 – Selvmordsbombing smeller I Colombo – den første siden 2001.

Desember 2004 – Mer enn 30,000 er drept når en tsunami, store bølger fra et underhavs jordskjelv, ødelegger kyst samfunnet. 1/3 av terror kadrer var skylt bort. Etter tsunamien forsvant mye av Bondeviks makt og han mistet kontroll over Eelam prosjektet hans i 2005. Mahinda Rajapaksa var erklært president 19 november 2005 etter å ha vunnet valget.

Ranil Wickremasinghe håp om å vinne var ødelagt da LTTE bestemte at Tamil velgere, som ville ha valgt han, skulle boikotte valget. Hvorfor? Jeg tror at Norge og LTTE forventet å få Eelam før 2005 valget, men Ranil gjorde ikke sin del. Så ba Prabhakaran Tamilene om å ikke velge. Altså ved 2005 ser vi at Bondevik er ikke lenger Statsminister og at til og med i 2007 kjemper han for å vedlikeholde hans ære.

Da skjer det sluttspillet for LTTE og Prabhakaran i Mavil Aru 26. Juli 2006. Prabhakaran trodde at EU landene skulle redde han. Det ville de kanskje men turte ikke, siden Kina of Russland så over skuldrene på dem.

Mavil Aru var en snu punkt I den Sri Lankiske krig mot terrorismen. Ved 2007 så det dystert ut for Eelam skaperne og DU koordinatorer, for de mistet kontroll av en situasjon som ble bare verre.

Kina og Russlands evolusjon til verdensmakter, Rajapakse brødrenes valgseier I 2005 og veggen møtt av konspiratørene var historisk. Under tilfellene skulle jeg ønske jeg kunne stilt Solheim bare et spørsmål: Var terrorsjefen Prabhakaran i Oslo med Hans Westborg når Tsunamien slo Sri Lanka (den 25. Desember 2004)?

En enkel «ja», «nei» eller «vet ikke» hadde fungert bra! Og hvis tilfellen er at han var det da blir hele denne rapporten faktum!

 

MWciviSome of the Northern civilians held as human shields by the LTTE terrorists were rescued by Security Forces personnel

 

Leave a Reply

You must be logged in to post a comment.

 

 


Copyright © 2017 LankaWeb.com. All Rights Reserved. Powered by Wordpress